Visjon for Snåsa menighet

Visjon for Snåsa menighet

Snåasen åålmege 2015

Snåsa menighet 2015

 

- Identitet, misjon, visjon og strategi -

Identitet , - hvem er vi

Snåsa menighet er et fellesskap av alle som hører til i Snåsa kirke. Medlem av menigheten blir man ved å bli døpt. Som sådan er menigheten et Guds folk og en levende bygning (jf. bl.a. 1 Pet 2,5.9-10). Menigheten har 2030 medlemmer og det er i gjennomsnitt samlet 77 personer pr. gudstjeneste (2010). Gudstjeneste, dåp, konfirmasjon, vigsel og begravelse er kjerneaktivitetene, som øvrig menighetsliv må forstås ut ifra. I menigheten er sørsamiske og norske uttrykk likeverdige. Snåsa menighet er en del av det globale og nasjonale kristne fellesskapet via Den norske kirke – en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.

Misjon, - hva gjør vi

Menighetens grunnleggende identitet og oppdrag er gitt med dåpen, der vi gjøres til Guds barn, gis Den Hellige Ånd og kalles til å være Jesu Kristi etterfølgere. Jesus sier det sådan: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt 28,18-20).

Visjon, - hva vil vi

Kirken i Snåsa – nærhet i hverdag og høytid         

Snåasen gærhkoe – gietskene aarken jïh bissiebiejjien

Nær Gud:

Kirken skal være et sted og et fellesskap der mennesker kan erfare Gud og tro på Ham. Møtet mellom mennesker og Gud skal formidles gjennom livsnær, medmenneskelig og bibelsk forkynnelse, sjelesorg, diakoni, trosopplæring og musikkliv m.m.

Nær hverandre:

Kirken skal være et fellesskap for mennesker i bygda i avgjørende livssituasjoner så vel som i hverdag og høytid. Menighetens medlemmer skal kalles til deltakelse, involvering og frivillig medarbeiderskap.

Nær livet:

Kirken skal være et fellesskap, som lever i verden. Det skal gis inspirasjon til at menighetens medlemmer kan leve som kristne i hverdag og høytid i familiene, på arbeidsmarkedet, på skoler og i lokalsamfunnet som helhet. Kirken skal være en positivt samfunnsbyggende aktør. Kirken er sendt til verden for å rekke kjærligheten fra Gud videre i ord og i gjerninger.

 

- Strategier – hvordan gjør vi? –

Viktige arbeidsområder, mål og strategier i Snåsa menighet frem mot 2015

Fellesskap:

  • Menigheten er et inkluderende fellesskap. Denne dimensjonen ved menigheten er det i dag behov for å styrke. Menighetens fellesskap er således den helt avgjørende og grunnleggende faktor når det gjelder muligheten for å lykkes med menighetslivet. Menighetens tilhørighet til kirka skal derfor styrkes. Frivillige medarbeidere skal få nødvendig informasjon, veiledning, støtte og oppfølging.

Mål:

  • Menigheten som et fellesskap i mangfoldighet og som et fellesskap av alle døpte skal synliggjøres.
  • Det skal synliggjøres at alle menighetens medlemmer har ansvar for menighetens liv.
  • Økt synliggjøring av menigheten som en positivt samfunnsbyggende aktør.
  • Styrke menighetens relasjoner i og til lokalsamfunnets øvrige nettverk.
  • En eller flere levedyktige smågrupper, der mennesker kan dele tro og liv med hverandre.

Strategier:

  • Menighetens fellesskapsdimensjon skal synliggjøres gjennom forkynnelse, menighetsblad m.m.
  • Involvering og ansvarlighet i menighetslivet skal løftes frem som avgjørende for menighetens liv.
  • Det skal utvikles tiltak for involvering og oppfølging av frivillige medarbeidere.
  • Samarbeidet med lag, foreninger og institusjoner i lokalsamfunnet skal styrkes ved at det eksisterende samarbeide forbedres og ved at det etableres kontakter der det ikke er samarbeid i dag.
  • Det etableres en eller flere smågrupper. En smågruppe kan regne med assistanse, veiledning og støtte fra prest og øvrig stab.

Gudstjenesteliv:

Kirken er oppbygd rundt gudstjenester. Gudstjenesten er menighetens hovedsamling og alt annet kirkelig arbeid og alle andre aktiviteter i menigheten ses i sammenheng med gudstjenesten. Gudstjenestelivet, som sentralt uttrykk for menighetens liv, skal derfor styrkes.

Mål:

  • Øke deltakerantallet ved gudstjenester til i gjennomsnitt 100 pr. gudstjeneste.
  • Styrke gudstjenestelivets synlighet i lokalsamfunnet.
  • Et ekte og livsnært gudstjenesteliv.
  • Alle skal kunne føle seg heime i gudstjenestelivet.

Strategier:

  • Med gudstjenestereformen som utgangspunkt skal det skapes et gudstjenesteliv og en gudstjenesteplan, som er rotfestet i det lokale så vel som det universelle kristne. Gudstjenestelivet skal være fleksibelt i forhold til forskjellige ønsker og behov i menigheten (så som sanger, tradisjoner og uttrykksformer (herunder spagettigudstjenester, filmgudstjenester m.m.)) og den skal involvere flere fra menigheten.
  • Trosopplæringsaktiviteter knyttes i høy grad til gudstjenestelivet.
  • Det skal etableres et antall gudstjenesteteams av frivillige, som hver især har medansvar for noen gudstjenester. Teamene skal medvirke ved forberedelse, gjennomføring og evaluering av gudstjenestene. Teamene kan ha forskjellig sammensetninger, for eksempel personer av begge kjønn, forskjellig alder, erfaring m.m. så at de blir representative for menigheten.
  • Frivilligheten må settes i system, så at frivillige blir motivert og opplært til oppgaven de skal utføre. Frivillige må tildeles en høy grad av frihet og ansvarlighet.
  • Sangen og musikken ved menighetens gudstjenester skal styrkes ved at det i samarbeid med kantoren etableres forsangertjeneste og ved at andre lokale musikkrefter involveres i større omfang.
  • Diakoniutvalget tilbyr kirkeskyss for eldre, som ønsker å delta ved gudstjenestene.
  • Det skal utvikles tiltak i forhold til informasjon og kommunikasjon, når det gjelder gudstjenestelivet.
  • Oftere frekvens av kirkekaffe i forhold til 2010.

Trosopplæring og kirke - skole kontakt:

Menigheten har alltid arbeidet med trosopplæring. Dette henger sammen med det ansvar for opplæring som er i forbindelse med dåpen. Skolen ble opprinnelig til for primært å løfte denne oppgaven. Dessuten er det tradisjon for konfirmantundervisning m.m. I dag er skolens rolle som forkynner av kristen tro borte, og formidling og kjennskap til kristen tro, liv og lære har blitt mindre. Dette er bakgrunnen for trosopplæringsreformen der det er et mål at alle menigheter skal ha trosopplæring i egen regi for alle barn og unge i alderen 0 - 18 år. Familien og frivillige er sentrale medspillere.

Mål:

  • En lokal trosopplæringsplan, som er systematisk og helhetlig og som er satt i relasjon til menighetens øvrige liv, herunder gudstjenesteliv, misjon, diakoni, sørsamisk kirkeliv m.m., samt kontakten mellom kirke og skole.
  • God og velfungerende kontakt mellom kirke og skole. Herunder en plan for kirkens tilbud til skolene.
  • Det skal være en fast stilling på 50 % i menigheten som trosopplærer / menighetspedagog.
  • Styrke kontakten med hjem og faddere.
  • Etablere et godt frivillig korps.

Strategier:

  • Den eksisterende trosopplæringsplanen skal videreutvikles og kompletteres. Menighetens ønsker og tanker, som de bl.a. er kommet frem i løpet av arbeidsprosessen frem mot dette visjons- og strategidokumentet, bør tas i betraktning.
  • Det skal bygges opp flere tradisjoner i forbindelse med trosopplæring.
  • Det skal oppmuntres til kreativitet og eksperimentering når det gjelder nye former for trosopplæring.
  • Kontakten mellom kirke og skole skal forbedres og systematiseres i en plan.
  • Viktigheten av lokal trosopplæring med lokale resurser av menneskelig og materiell art må synliggjøres overfor lokalsamfunnet.
  • Trosopplæring skjer i samarbeid med familiene / faddere.

Diakoni:

Menighetens diakoniarbeid fungerer godt og det ytes en stor innsats innen dette område av frivillige krefter under ledelse av diakoniutvalget og diakoniarbeideren. Diakonien bidrar med varme, medmenneskelighet, omsorg, oppmerksomhet, støtte m.m. på forskjellig vis i lokalsamfunnet.

Mål:

  • Det høye engasjement innen diakoniarbeidet skal vedlikeholdes.
  • Diakoniplanen skal passe i forhold til de diakonale utfordringer i lokalsamfunnet på Snåsa.
  • Det skal gis tilbud om kirkeskyss.

Strategier:

  • Diakoniarbeidet skal løftes fram som en viktig del av menighetens arbeid gjennom samtaler med samarbeidspartnere og gjennom synliggjøring ved gudstjenester og i menighetsbladet.
  • Diakoniplanen skal tas opp til revidering med jevne mellomrom. I den forbindelse bør diakoniarbeider og diakoniutvalget tilstrebe og lytte aktivt til, hvordan folk har det i lokalsamfunnet på Snåsa. I den forbindelse må man vurdere om det evt. er andre diakonale utfordringer å ta opp i stedet for det eksisterende arbeid.

Sørsamisk kirkeliv:

Sørsamisk kultur og språk er en likeverdig og viktig bestanddel av lokalsamfunnet og av menigheten på Snåsa. Menigheten har et medansvar for å løfte sørsamisk kultur og språk fram og bruke dette. Sørsamisk kultur og språk må bli en naturlig del av menighetens liv.

Mål:

  • Bevisst fokus på bruk og synliggjøring av sørsamisk kultur og språk i menighetens liv.
  • En større del av menighetens kommunikasjon skjer på sørsamisk i forhold til 2010.

Strategier:

  • Ansatte skal medvirke til at det skapes en større bevissthet på at sørsamisk kultur og språk skal være en naturlig del av menighetens liv.
  • Det skal tenkes gjennom hvordan sørsamisk kultur og språk best kan komme til uttrykk i menighetens liv og kommunikasjon m.m.
  • Menigheten kan samarbeide med Samisk menighet i sørsamisk område, Gielem Nastedh, Saemien Sijte og det sørsamiske miljø bredt sett både på Snåsa og i et større geografisk område om for eksempel Samefolkets dag.

Musikkliv:

Snåsa kirke er det beste konsertlokalet på Snåsa og kirken kan gjerne brukes til kulturelle og musikalske arrangementer, som ikke er i strid med kirkens formål. På Snåsa er det et godt musikkliv, som menigheten kan være med å løfte fram. Kirken kan være en god ramme for arrangementer av høy kvalitet.

Mål:

  • Videreføre den gode kontakten til det øvrige musikalske og kulturelle liv på Snåsa.
  • Et par konserter i året i Snåsa kirke av høy kvalitet.
  • Involvering av lokale musikere og sangere i menighetens gudstjenesteliv.
  • Videreføre arbeidet med et godt seniorkor.
  • Videreføre arbeidet med barn og musikk gjennom barnekorvirksomhet.
  • Et Prosjektkor som kan bidra ved ulike arrangementer.

Strategier:

  • Styrke kontaktene til det øvrige musikalske og kulturelle liv på Snåsa.
  • Gi lokale musikere og sangere gode muligheter for å utvikle seg ved medvirkning i menighetens gudstjenesteliv og konsertarbeid.
  • Det skal være gode vilkår og rammer rundt arbeidet med musikk og sang i Snåsa menighet. Det skal være tilstrekkelige ressurser av menneskelig og økonomisk art.
  • Det skal utarbeides en plan for kirkemusikken i Snåsa menighet.

Økonomi, administrasjon, arbeidsmiljø og komunikasjon:

Menighetens økonomi, administrasjon, arbeidsmiljø og kommunikasjon er viktige forutsetninger for at menighetens primærvirksomhet kan fungere optimalt.

Mål:

  • Det skal finnes tilstrekkelige økonomiske og personalmessige ressurser i forhold til å løse oppgavene i menigheten på en tilfredsstillende måte.
  • Effektiv og fornuftig bruk av menighetens ressurser sett i lyset av behovene innen menighetens primærvirksomhet.
  • God kommunikasjon i forhold til menighetens ansatte, menighetens frivillige og menighetens medlemmer.
  • Et godt arbeidsmiljø, der medarbeidere trives.

Strategier:

  • Jevnlig gjensidig kommunikasjon med kommunen. Herunder årlige møter vedrørende budsjett, der menighetens behov kan fremlegges i en dialog med ansvarlige innen kommunen.
  • Søke å styrke menighetens egne inntekter fra bl.a. kollekt, fonder, legater, utleie av kirka m.m.
  • Gjennomtenke en kommunikasjonsstrategi i forhold til menighetens ansatte, menighetens frivillige og menighetens medlemmer.
  • Fokus på fellesskapet blant de ansatte gjennom avholdelse av jevnlige teammøter og noen sosiale arrangementer gjennom året.
  • Utvikle medarbeideres kompetanser i forhold til arbeidsoppgaver.
  • Skape arbeidsvilkår og rammer som fremmer trivsel.

Bygninger og fasiliteter:

Snåsa menighet er eier av eller bruker av flere bygninger i et område av stor kulturell og historisk verdi. Det er viktig at hele området så vel som bygningene tas vare på så den kulturhistoriske arv fremstår på en flott måte. Dette har i tillegg til det rent kulturhistoriske og estetiske også en viktig symbolsk funksjon. Samtidig er det viktig at det er funksjonelle bygninger og fasiliteter, som har en nåtidig standard i forhold til de oppgaver, som menigheten skal løse.

Mål:

  • Kirken skal ha en tilfredsstillende vedlikeholdsstandard.
  • Kirken skal være et hellig hus samtidig med at kirken skal være en funksjonell samlingsbygning.
  • Menighetens ansatte skal ha funksjonelle kontorfasiliteter og arbeidsforhold, som har en nåtidig standard.
  • Det skal være gode rammer for menighetens liv.
  • Området rundt kirken er unikt og er av stor kulturhistorisk verdi. Dette skal bevares og fremheves.

Strategier:

  • Kirketårnet skal restaureres innvendig.
  • Fuktskader i kirken skal utbedres.
  • Kirken skal være innbydende å være i, den skal være en god ramme om menighetens hovedsamlinger, kirkelige handlinger, konserter og andre arrangementer. Dette krever et vedvarende blikk for kirkens innretning og tilstand.
  • Det skal være bedre lagerfasiliteter i tilknytning til kirka.
  • Kirkegården skal utvides.
  • Kontorfasilitetene og rammene rundt menighetens liv skal forbedres. Kontorfasiliteter og arbeidsforhold skal være funksjonelle og ha en nåtidig standard. Dette innebærer bedre kontorarbeidsplasser så vel som bedre rammer til undervisning, samtaler, møter m.m.
  • Området rundt kirken, kirkegården, soknestuggu, prestegården og Lysthusberget skal ses på som et samlet område av høy kulturhistorisk interesse. Dette skal fremheves ved at man bl.a. får satt fokus på beplantning, ferdsel og informasjon. Kirken skal som symbolbygg gjøres mere synlig i bygda og det skal være en trivelig atmosfære rundt kirken og i området ellers.


Del denne artikkel på e-post